Ja, vi elsker dette landet
Tha an òran 'Ja vi elsker dette landet' (Tha gràdh againn airson an diùthaich seo) an t-òran nàiseanta Nirribhidh. Chaidh e a' sgrìobhadh bliadhnaichean air ais le Bjørnstrette Bjørnson, ach chaidh e a' bhi an òran nàiseanta dìreach ann an 2019.
Focail
[deasaich | deasaich an tùs]Tha seo am focail Nirribhis Bokmål airson.
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem, —
elsker, elsker det og tenker
på vår far og mor
𝄆 og den saganatt som senker
drømmer på vår jord. 𝄇
II
Dette landet Harald berget
med sin kjemperad,
dette landet Håkon verget,
medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malet[b]
korset med sitt blod,
𝄆 fra dets høye Sverre talet[c]
Roma midt imot. 𝄆
III
Bønder sine økser brynte
hvor en hær dro frem;
Tordenskjold langs kysten lynte,
så den lystes hjem.
Kvinner selv stod opp og strede
som de vare menn;
𝄆 andre kunne bare grede,
men det kom igjen! 𝄆
IV
Visstnok var vi ikke mange,
men vi strakk dog til,
da vi prøvdes noen gange,
og det stod på spill;
ti vi heller landet brente
enn det kom til fall;
𝄆 husker bare hva som hendte
ned på Fredrikshald! 𝄆
V
Hårde tider har vi døyet,
ble til sist forstøtt;
men i verste[d] nød blåøyet
frihet ble oss født.
Det gav faderkraft å bære
hungersnød og krig,
𝄆 det gav døden selv sin ære —
og det gav forlik. 𝄆
VI
Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret fór,
vi med undren mot ham hastet,
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen,
gikk vi søderpå;
𝄆 nå står vi tre brødre sammen,[e]
og skal sådan stå! 𝄆
VII
Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt, hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
𝄆 har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett. 𝄆
VIII
Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød til seir,
𝄆 også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir. 𝄆
Tha e uabhasach fada, ach tha iad dìreach a' seinn rannan 1, 7 agus 8.